Min dacha ligger i Leningrad-regionen i et av de største områdene. Da territoriet ble utviklet og tomter ble delt ut til arbeiderne, var det få som tenkte på jordens fruktbarhet. Land var helt uegnet for hagearbeid for planting. Det var ingen alternative alternativer da, så de måtte nøye seg med det de fikk.
På den tiden fikk jeg en tomt med tett, tung jord. Leire begynte umiddelbart under et tynt lag med jord og sand. Det kunne føles under en dyp graving av 1,5 bajonetter av en spade. Det var veldig vanskelig å jobbe med et slikt underlag. I tørt vær dukket det opp en hard skorpe på overflaten, og i regnvær ble jorden til en tyktflytende masse. Det er neppe verdt å skrive om de mange andre manglene ved slik jord. Jeg er sikker på at de er godt kjent for leseren min.
Situasjonen forverret seg over tid. Jorden ble vanskeligere å grave, og røttene hadde tydeligvis ikke nok luft. Vårdyrking av en grønnsakshage ble generelt til en reell test.
For å løse problemet begynte jeg å introdusere bakepulver i jorden. Hans rolle ble spilt av steinbruddsand. Gleden var ikke billig, så prosessen var treg og situasjonen endret seg praktisk talt ikke. Over tid begynte jeg å legge merke til at sanden gradvis ble vasket bort og gikk dypere ned i bakken. Resultatet var veldig skuffende.
Neste forsøk var å så siderata. Først prøvde jeg å så havre om våren. Jeg gravde opp den dyrkede kulturen, og plantet deretter hovedplantene. Resultatet var ikke dårlig, men det var mer egnet for å forbedre jordens fruktbarhet enn for å løsne. Jeg prøvde høstplanting av rug etter havre. Resultatene var like.
Etter flere års forsøk klarte jeg fortsatt å finne det beste alternativet. Fallne blader ble løsningen på problemet. På høsten tok jeg den inn for å grave med en hastighet på 1/2 pose per 1 kvm. meter jord. Det var overflod av dette på stedet, så på en høst var det mulig å dyrke en betydelig del av hagen. Det var den enkleste og rimeligste metoden jeg noen gang har prøvd.
Etter et par år ble bakken mye mykere. Meitemark begynte å dukke opp i jorden. Situasjonen begynte å endre seg til det bedre. Underlaget ble løs. I tillegg var det et annet ikke-åpenbart pluss. Nettstedet ser renere ut nå. Nesten alt løvet gikk til graving.
Det eneste jeg var redd for var utseendet til skadedyr og sykdommer, som teoretisk kunne være i de fallne bladene. Imidlertid merket jeg ikke mye av forskjellen for hele tiden av øvelsen. Som før endret situasjonen seg fra år til år. Det var en gang skadedyr skadet mer, men en gang var de slett ikke synlige.
Les også på nettstedet mitt -Hvordan forbedre leirejord uten alvorlige økonomiske kostnader
Jeg har nylig fått grupper I kontakt med og Klassekamerater, der legger jeg ut kunngjøringer om nytt materiale hver dag.