Min mann og jeg har bodd i Leningrad-regionen i ganske lang tid. Om sommeren flytter vi til dachaen, som ligger veldig nær hjemmet vårt. Og om vinteren må du dra tilbake til byen og forlate din favoritt sommerhus.
Som regel går vi ikke ut av byen i den kalde årstiden. Men denne vinteren var et unntak. En uventet samtale fikk oss til å hoppe ut av sengen og raskt skynde oss til dachaen.
Kveldsoverraskelser
En rolig vinterkveld drakk mannen min og jeg te og så på favorittprogrammet vårt på TV. Men roen vår ble avbrutt av en plutselig samtale. Til min overraskelse var det styreleder med SNT. Han begynte å skjelle ut oss med stor misnøye.
Som det viste seg, la styrelederen merke til en fremmed i vår dacha. Han slo ned på den fremmede og tenkte at det var en tyv. Den stakkars mannen prøvde å stoppe styrelederen og sa at han var ansatt som vaktmann for denne dachaen. SNT-representanten var forvirret. Han skammet seg over denne oppførselen. Han kjøpte til og med en flaske for å beklage mannen. Styrelederen ba oss rapportere at vi ansetter arbeidstakere til dachaen for å unngå ubehagelige situasjoner.
Kveldssamtalen overrasket ektefellen min og meg. Vi nærmet oss ikke engang å ansette noen vektere for dachaen. I panikk beordret jeg mannen min å gjøre seg klar og gå til dachaen. Det haster med å finne ut hvem som bosatte seg der under vårt fravær.
Vi går raskt til dachaen
Mannen min startet raskt bilen, og vi løp til dachaen. All denne tiden var jeg bekymret for vinterforberedelsene mine, som jeg brukte mye tid på.
Da vi kom, sprang jeg straks inn i huset. Men det var ingen der. På dachaens territorium har vi flere uthus og et badehus. Så merker jeg at lyset lyser i badekaret, og røyk kommer ut av skorsteinen. Sinne kjente ingen grenser. Min mann og jeg løper inn i badehuset og ser et veldig interessant bilde.
En ubarbert mann lå imponerende på benken. Han så veldig uryddig og forsømt ut. Den fremmede var pakket inn i favoritthåndkleet mitt og hadde på seg mannens tøfler. Tilsynelatende gikk tyven rundt huset og klarte å gjøre husarbeidet der. Mannen var i det hele tatt ikke flau foran oss. Han betraktet oss som naboer og erklærte med all stolthet at han jobbet her som vaktmann.
Beklager stakkaren!
Vi angrep den fremmede med sinne.
Han skjønte straks at foran ham var de virkelige eierne av dachaen. Mannen begynte å forklare at han ikke hadde sitt eget hjem. Han vandret rundt i området og var veldig kald. Og porten til hagen vår var vidåpen. Da bestemte den fremmede seg for å velge låsene og bli varm.
Mannen hevdet at han ikke skulle stjele noe (selv om han spiste noen av forsyningene våre, men det har jeg ikke noe imot). Vi forbarmet oss over mannen og lot ham gå med Gud. Og formannen ble fortalt at vi ikke skulle ansette en vaktmann i nær fremtid, og takket ham for årvåkenhet.