Min interesse for russiske bad inspirerer meg til å reise til landsbyene i Moskva-regionen på jakt etter "autentiske" dampbad. Etter min mening beholder de den samme atmosfæren som så mangler i private Moskva-bad.
Jeg planla en av turene mine til landsbyen Spass, der min gode venn Nikolai og en lokal innbygger ventet på meg. Nikolay arrangerte for meg en fullverdig omvisning i landsbyen og lokale attraksjoner.
En av disse attraksjonene var badehuset, som vi dro til etter å ha utforsket området. Det første jeg la merke til var en hestesko som hang over inngangen. Det er kjent å bringe lykke til. Til tross for at overtroene mister sin tidligere styrke (nå er ikke onde bannikker lenger redd) for å se en slik detalj, er det fortsatt hyggelig.
Garderoben og det indre rommet er beskjedent, men smakfullt innredet. Ved er stablet i garderoben, som brukes til å tenne. Rommet hadde ikke bare benker, men også en vaskemaskin, som viste seg å være veldig uvanlig for meg. På bordet i dampbadet hvilte en tresopp, som skal øse opp vann. Scoopen viste tydelig tegn på gjentatt bruk - den mørknet litt, men mistet ikke utseendet.
Vaskemaskinen har blitt høydepunktet i dette rommet. Fakta er at dette ikke er en vanlig bil, men en god gammel "EVI". Denne "mekanismen" minnet meg om barndommen min - den samme EVI var i foreldrenes leilighet. I de årene, etter vask, måtte tøyet skylles og vrides ut, noe alle hadde glemt for lenge siden, siden automatiske maskiner kom til å erstatte dem. Jeg vet ikke hvor kompatibel bilen er med damprommet, og om den vil skade den. Men jeg vil ikke bli overrasket over at sovjetprodusert teknologi tåler selv i celsiusvarme)
Vinduene i garderoben hadde en uvanlig form, og jeg assosierte meg med det gamle billedrøret fra TV-en. Fantasien min sviktet meg ikke - Nikolai hadde et lignende bilde. Ved første øyekast virket det til og med for meg at vinduet var laget av ett slikt rør. Den doble rammen tillater ikke nesten noe å se utenfor badekaret, men slipper frygtsomme lysstråler inn i rommet.
De beskjedne omgivelsene ble supplert med en rekke koster. Eik, bjørk, eukalyptus, med einergreiner. I følge min "guide" er taket, hyllene og veggene laget av lind. Badehuset var tomt i dag, siden badedagen i landsbyene faller på lørdag. Jeg ankom på søndag, da einerduften ennå ikke hadde forsvunnet og var knapt merkbar.
Jeg var helt fornøyd med besøket mitt i Spasskaya badehus. Denne turen ble for meg ikke bare en anledning til å få ny erfaring, men også en anledning til å stupe i barndommens glemte minner.
Jeg trodde aldri jeg kunne se en tretti år gammel bil og CRT-lignende vinduer i dampbadet.