I de fjerne 90-årene kom jeg tilfeldigvis på en kollektiv gård, hvor jeg fikk jobb som agronom. Men da Sovjetunionen kollapset og kostnadsregnskap ble innført, opphørte forsyningssystemet å eksistere.
Det var et forslag om at gårdene skulle begynne å betale for seg selv. Gården inkluderte plantasjer av frukttrær, en fruktbarnehage, land, gårder for avlskyr og fugler. Han hadde også en bilpark, verksteder, et kjemikalielager.
Alt dette var i orden, arbeidere og spesialister jobbet på kollektivgården. Men beregninger har vist at alle landbrukssektorer ikke lønner seg, og til og med gir tap. En lignende situasjon ble observert selv i Krasnodar-territoriet, kjent for sine gunstige forhold for oppdrett.
Det sier seg selv at vi snakker om optimalisering. Imidlertid førte det til slutt til den absolutte ødeleggelsen av økonomien.
Hva utløste denne situasjonen? Hvor gikk regjeringen feil? Det var en akutt matmangel i landet, dvs. det var en normal etterspørsel. Ingenting sto i veien for å dyrke mat og selge den. Det kan antas at prisene i disse dager ikke var for høye. Og hvor kom underskuddet fra? Jeg tror svaret ligger i mangelen på en løsningsmiddelpopulasjon.
Folk var så fattige at det ikke var snakk om avkastning på produksjonen. I tillegg var produktene produsert av ganske dårlig kvalitet.
Det kan også antas at prisene ikke kunne stige høyt på grunn av periodisk humanitær hjelp. Det er mulig at ledelsens kvalitet ikke nådde det normale nivået, og arbeiderne utførte ganske enkelt de tildelte oppgavene. Du må dyrke 5 tonn poteter - det gjorde de. Staten tar alt dette og ser ikke på hvor høy kvalitet produktet er.
Men her ble forholdene herdet for folk: de måtte selv gjette hvilke produkter som ville være etterspurt, selge alt dette selv, beregne fortjeneste og tap, kjøpe utstyr og maskiner.
Kollektivgården der jeg jobbet kunne ikke passe inn i et slikt system. Det virket ikke for vanlige arbeidere å gå ut på en ny, forbedret vei. Vi gjorde alt som før. Vi har to traktorer omgjort til en, på samme måte som biler. Som et resultat var det mangel på arbeidsutstyr, og inntektene falt kraftig.
For å gjøre endringer på en gård som avlet dyr, for å omforme den til fruktdyrking, var det krevde store mengder penger. Bare birøktere klarte å holde seg flytende. Flerårige plantasjer stod til disposisjon. Vi viste oss å ha katastrofalt få ressurser.
I dag har ikke gården engang et kontorbygg. Noen kjøpte den, revet og bygde et bolighus på den fraflyttede jorda. Foreløpig er det en mulighet til å reise en bygning på en bar ødemark. Hvis du tar et engangsbeløp på kausjon, kan du kjøpe storfe, plante fruktbare trær, pløye landet, så. De. organisere en gård fra bunnen av.
Men du kan ikke forutsi hva resultatene blir. Kanskje vil ikke alt dette lønne seg, men bare medføre tap. Trolig er det ingen som tør å bygge nye kollektive gårder. Risikoen er for stor.
Uansett ble kostnadsregnskap årsaken til ødeleggelsen. Da folk begynte å telle, sank jordbruket gradvis. Det viser seg at beregningene var overflødige og førte til at kollektive gårder døde.
Tusen takk for at du leste artikkelen til slutt! Jeg vil være glad for at du liker 👍 og abonnerer på kanalen.